Menneskerettighetsforsvarere

Menneskerettighetsforsvarere er personer eller grupper som arbeider for å verne og gjennomføre menneskerettighetene, uten bruk av vold eller våpenmakt. Menneskerettighetsforsvarere forsvarer andres rettigheter. De er ofte talspersoner for sårbare og marginaliserte grupper eller for mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg selv. De representerer i mange tilfeller lokale krefter som arbeider for endringer i sitt nærmiljø.

Menneskerettighetsforsvareres innsats er uvurderlig for å gjennomføre menneskerettighetene. Den kan være avgjørende for å utvikle og opprettholde rettsstat og demokrati. Disse personene og organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å dokumentere og påpeke brudd på statenes plikt til å fremme og respektere menneskerettighetene. De arbeider for sivile og politiske så vel som økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Å kjempe for menneskerettighetene kan være utfordrende og risikofylt, særlig i eget land. Mange lands myndigheter oppfatter menneskerettighetsforsvareres arbeid som en trussel mot etablerte maktstrukturer. I noen land anklages menneskerettighetsforsvarere også for å stå i veien for økonomisk vekst og utvikling, som følge av engasjement knyttet til næringsvirksomhet, infrastrukturutvikling og miljø.  

Menneskerettighetsforsvarere blir i økende grad blir utsatt for trusler, stigmatisering, intimidering, represalier, vold og drap, og for manglende straffeforfølgelse av de ansvarlige. FN har under Norges ledelse i flere sammenhenger uttrykt sterk bekymring for dette FNs spesialrapportør fremhever særlig trusler rettet mot spesielt utsatte menneskerettighetsforsvarere. Dette gjeder spesielt mennesker og organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter, skeives rettigheter, urfolks rettigheter, menneskerettighetsspørsmål knyttet til miljø, landrettigheter og utnyttelse av naturressurser, og menneskerettighetsforsvarere som arbeider i konflikt- og post-konflikt-situasjoner.

Norske myndigheter støtter menneskerettighetsforsvarere og deres arbeid gjennom direkte kontakt, økonomisk støtte, dialog med aktuelle lands myndigheter og arbeid i organisasjoner som FN, Europarådet og OSSE, og gjennom godt samarbeid og nær kontakt med sivilt samfunn. Norge spiller en ledende rolle og arbeider sammen med partnere i ulike regioner for å motvirke det økte presset mot menneskerettighetsforsvarere.

Norges innsats for menneskerettsforsvarere i FN

Norges har i mange år prioritert støtte til menneskerettighetsforsvarere i FN. Norge ledet arbeidsgruppen som utarbeidet FN-erklæringen om menneskerettighetsforsvarere i 1998. Etter et norsk initiativ opprettet FN i 2000 et mandat for en spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere.

Norge leder forhandlingene i FN om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Både i FNs menneskerettighetsråd og i FNs generalforsamling er dette krevende ettersom FNs medlemsland har ulike syn på menneskerettighetsforsvareres rolle i samfunnet. Likevel har både FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetsråd vedtatt tydelige resolusjoner ved konsensus. Følgende resolusjoner ansees særlig viktige:

• Kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble for første gang anerkjent gjennom et historisk vedtak i generalforsamlingen i 2013.
• I 2016 vedtok FNs menneskerettighetsråd en egen resolusjon om forsvarere for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
• FNs menneskerettighetsråds resolusjon om miljøforsvarere fra 2019 er det første i sitt slag i det internasjonale samfunn. Her anerkjennes den nære sammenhengen mellom menneskerettigheter og miljø, og miljøforsvareres viktige bidrag til bærekraftig utvikling innenfor rammen av FNs bærekraftsagenda (Agenda 2030).
• FNs generalforsamling vedtok høsten 2019  å be FNs medlemsland om å beskytte menneskerettighetsforsvarere bedre, inkludert mot angrep på nett og gjennom sosiale medier, og ved opprettelse av særskilte beskyttelsesmekanismer om nødvendig.
• I 2022 vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon om at medlemslandene må beskytte menneskerettighetsforsvarere som jobber for å styrke menneskerettigheter i krigs- og konfliktområder.
• I 2025 vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere i det digitale rom.   

Ansvaret for å fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere faller på nasjonale myndigheter som en del av deres internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Samtidig har andre aktører også en viktig rolle å spille, inkludert FN selv slik det kommer fram av rapporten fra FNs generalsekretær i forbindelse med Menneskerettighetsforsvarererklæringens 20-årsmakering. Også  næringslivet har ansvar for å respektere menneskerettighetene, i tråd med FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv.

Norges innsats for menneskerettsforsvarere regionalt

Europarådet jobber konkret og langsiktig med å bedre situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. Europarådets menneskerettighetskommissærs arbeid i medlemsstatene er et viktig virkemiddel. Kommissærens kan ikke ta opp enkeltsaker, men besøke land og rapportere om den generelle situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. I Europarådets ministerkomité drøftes både generelle forhold, og situasjonen til konkrete menneskerettsforsvarere ukentlig. Gjennom Europarådets plattform for journalisters sikkerhet har menneskerettsforsvarere på ytringsfrihetsfeltet fått en arena hvor de kan synliggjøre trusler mot uavhengig journalistikk og journalisters sikkerhet.

Norge benytter Europarådet aktivt til å drøfte situasjonen for menneskerettighetsforsvarere i medlemsstatene. Europarådets ministerkomite er et velegnet forum for dette. Mange av ambassadene som dekker europarådsland har en åpen dialog med europarådsdelegasjonen om situasjonen til menneskerettsforsvarere i den enkelte medlemsstat. Norge har de siste årene bidratt til å styrke Europarådets arbeid for menneskerettighetsforsvarere.. Sammen med likesinnede stater engasjerer Norge seg i situasjonen til en rekke menneskerettighetsforsvarere i europarådsstatene.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europe (OSSE) er en annen arena der Norge tar opp beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere regionalt i våre innlegg.  OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) har en egen veileder for hvordan medlemslandene bør beskytte menneskerettighetsforsvarere.

Å støtte menneskerettighetsforsvarere er en prioritering for EU. Derfor samarbeider norsk utenrikstjeneste med EU både på landnivå og i internasjonale fora i saker og prosesser knyttet til menneskerettighetsforsvarere.

Norges innsats for menneskerettsforsvarere på landnivå

Norge tar opp menneskerettighetsforsvareres situasjon med andre lands myndigheter gjennom uformell dialog, formelle konsultasjoner og gjennom konkrete anbefalinger i forbindelse med landhøringer i FNs menneskerettighetsråd (UPR). Vi oppfordrer myndigheter i andre land til å offentlig anerkjenne menneskerettighetsforsvareres rolle og arbeid, sikre at nasjonal lovgiving er i samsvar med internasjonale forpliktelser og ikke hindre menneskerettighetsforsvarere i å utføre sitt arbeid.

Formelle forespørsler, offisielle møter med myndighetene, offisiell protest (démarche) og offentlige uttalelser er aktuelle virkemidler dersom uformell dialog ikke fører frem. Menneskerettighetsforsvareres situasjon inngår også gjerne i Norges menneskerettighetsdialoger.

Utenriksstasjonene har en avgjørende rolle i gjennomføringen av Norges menneskerettighetspolitikk på landnivå. Mange utenriksstasjonene har regelmessig og direkte kontakt med menneskerettighetsforsvarere. Mange stasjoner observerer rettssaker, besøker menneskerettighetsforsvarere i fengsel og husarrest, og synliggjør og anerkjenner menneskerettighetsforsvareres arbeid i media. I noen situasjoner er det også hensiktsmessig å gi økonomisk støtte til forsvarere og deres arbeid, eller å bidra til å dekke akutte beskyttelsesbehov.

• Veileder for hvordan Utenriksdepartementet og utenriksstasjonen skal arbeide for å støtte menneskerettsforsvarere

Prioriterte innsatsområder:

• Ha en ledende rolle i FNs forhandlinger for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og jobbe for at de vedtak som FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetsråd blir gjennomført.
• Støtte nasjonale og internasjonale initiativer og andre ordninger for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, herunder kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og miljøforsvarere.
• Ha tett dialog med organisasjoner som arbeider med å beskyttemenneskerettighetsforsvarere om hvordan man best kan håndtere det økte presset mot dem.