Forsøk med arbeidsfradrag for unge
Pressemelding | Nr: 27 | Dato: 27.05.2025 | Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regjeringen sender i dag på høring et forslag om forsøksordning med fradrag i arbeidsinntekt for unge mellom 20 og 35 år. De som trekkes ut i forsøket, vil få lavere inntektsskatt i forsøksperioden. Hensikten er å bidra til en mer kunnskapsbasert politikk for å få flere i arbeid. Et forsøk kan gi oss grunnlag for å ta stilling til om det bør bli en permanent ordning med et arbeidsfradrag for alle unge med arbeidsinntekt.
Pressemøte om forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Se sendingen her
– Regjeringen ønsker å få flere i arbeid og færre på trygd. Norge mangler arbeidskraft og det er en økende andel unge som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Samtidig vet vi at mange får lite økonomisk igjen for å gå fra trygd til arbeid. Vi vet også at på tross av at ulike regjeringer de siste tiårene har forsøkt å stanse veksten i andelen unge på helserelaterte ytelser, står fortsatt for mange utenfor arbeidsmarkedet. Det er derfor nødvendig å innhente kunnskap ved å prøve ut nye tiltak. Et forsøk med arbeidsfradrag kan lære oss hvordan skattesystemet kan supplere andre tiltak for å bidra til å få flere i jobb, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
– Det er et tap både for den enkelte og for samfunnet når unge ikke kommer i arbeid eller utdanning. Vi gjør allerede mye for å få flere unge i jobb, men vi må gjøre mer. Derfor vil vi nå prøve ut om et arbeidsfradrag kan være et godt tiltak, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap), som understreker at dette er ett av mange ulike tiltak som må på plass for å få flere i arbeid.
– Regjeringen har allerede innført en ungdomsgaranti med tidlig, tett og tilpassa oppfølging i Nav. Vi er i gang med et helt nytt ungdomsprogram der unge skal få vise hva de kan, ikke hvor syke de er. Og vi skal også senke aldersgrensen for opplæringstiltak i Nav slik at flere av ungdommene våre kan få et opplæringstilbud. Samtidig har vi bare for i år styrket tiltakene for å få flere i jobb med 770 millioner kroner, legger Brenna til.
– I tillegg til at et arbeidsfradrag kan bidra til at folk kommer i jobb, vil det også bidra til at personer med lavere og midlere inntekter får økt kjøpekraft, sier finansminister Jens Stoltenberg.
Finansdepartementet har utredet forsøksordningen i samarbeid med forskere ved Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo. Utredningen viser at et slikt forsøk kan gi viktig kunnskap om hvordan et fradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og sysselsetting.
I høringen som sendes ut i dag beskrives et forsøk der 100 000 unge trekkes tilfeldig. Denne gruppen kan få et fradrag i den skattepliktige inntekten på inntil 125 000 kroner, noe som kan gi inntil 27 500 kroner i lavere skatt.
Deretter vil man følge disse unge i 3-5 år. Etter dette vil vi ha gode data for å kunne si om et slikt arbeidsfradrag virkelig bidrar til at flere unge jobber, og hvor mye mer eller mindre de som allerede er i jobb, vil arbeide.
– Denne typen forsøk, med tilfeldig utvalg av deltakere, er noe som brukes i stor grad innenfor helse, og er de senere årene også brukt innenfor arbeidsmarkedspolitikk, utdanning og bistand. Men det er ikke tidligere gjennomført forsøk av denne typen på skatteområdet. Etter høringen vil vi ta endelig stilling til om en forsøksordning skal fremmes for Stortinget, sier finansministeren.
Gjennom høringen ønsker regjeringen innspill på utformingen av forsøket, blant annet på fradraget, målgruppen, samt omfang og varighet av forsøket. Regjeringen ønsker også innspill på bruk av forsøk som virkemiddel for kunnskapsbasert politikkutforming.
Høringsfristen er 1. august.
Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023-2024)) er tydelig på at knapphet på arbeidskraft er en hovedutfordring de neste tiårene. Dette drives av at veksten i arbeidsstyrken vil avta og etter hvert stoppe helt opp, samtidig som sterk vekst i de eldste aldersgruppene vil skape økende etterspørsel etter arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Om noen få år ventes det at veksten i arbeidsstyrken vil være lavere enn veksten i behovet for arbeidskraft i helse og omsorg.
Regjeringen har mål om å øke andelen sysselsatte i aldersgruppen 20-64 år til 82 pst. i 2030 og 83 pst. i 2035. I 2024 var andelen 80 pst. En slik økning krever at mange av de som i dag står utenfor, kommer inn i arbeidslivet.
Dagens skatteregler skiller i liten grad om inntekten man får er fra arbeid eller trygd. Et arbeidsfradrag vil være et nytt element i skattesystemet fordi det gir et bunnfradrag som kun gjelder inntekt fra arbeid. Hensikten med et arbeidsfradrag er å gjøre det mer lønnsomt å arbeide sammenlignet med å motta trygd.
Intensjonen om å redusere skatten på arbeid, men ikke på trygdeytelser, tilsier at arbeidsfradraget så langt som mulig bør begrenses til reelle arbeidsinntekter.
Ulike varianter av et arbeidsfradrag har vært vurdert flere ganger tidligere, av blant annet Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019: 7), Solberg-regjeringen i 2022-budsjettet (Prop. 1 LS (2021-2022)), Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) og Finanspolitikkutvalget i sin rådgivende uttalelse for 2025.