Effekt av å fjerne tidstyver i sykehus

I arbeidet med Ventetidsløftet er det opprettet en arbeidsgruppe som skulle se på tidstyver i norske sykehus. Der ble en rekke tidstyver identifisert, og Oslo Economics fikk av Helse- og omsorgsdepartementet et oppdrag å systematisere og beregne potensiell effekt av tiltakene. Deres konservative anslag er at man kan frigjøre tid tilsvarende flere tusen årsverk, noe som viser at det er potensial for å jobbe bedre i vår sektor.

– Målet med å kartlegge tidstyver har ikke vært å kutte i bemanningen, men at helsepersonell skal få bruke tiden sin på det de er gode på og det de har utdannet seg til. Vi ønsker mer tid til pasientbehandling og da må vi identifisere og fange tidstyvene, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Oslo Economics viser til at det er et stort potensial for å frigjøre tidstyver i alle grupper helsepersonell, men at det samlet sett er størst potensial for å frigjøre tid for leger og psykologer, sykepleiere og personell med høyere utdanning i administrasjons- og støttetjenester. Oppgave­deling i seg selv er ikke en tidstyv som skal reduseres, men en måte å avlaste personell og ta i bruk nye ressurser.

– Mange av løsningene som foreslås er allerede igangsatt i helseforetakene og den viktigste anbefalingen er at de må lære av hverandre, i tillegg til å selv spre gode erfaringer. Selve tallene i denne rapporten er ikke det viktigste, det handler om å vise at ved å forsterke, fornye og forbedre tjenesten kan vi gi fagfolk en bedre arbeidshverdag. Her må det være godt partssamarbeid i alle ledd, for lokal kunnskap og forankring er avgjørende for vellykket gjennomføring, sier Vestre.

Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics for Helse- og omsorgsdepartementet.

Hovedfunnene, kort oppsummert:

  • Det er ulike vurderinger av hvor potensialet for å frigjøre tid er størst. Det er stor variasjon mellom ulike deler av tjenesten som mellom somatikk og psykiatri, mellom poliklinikk og sengepost og mellom ulike personellgrupper.
  • Tidstyvene er i rapporten systematisert i fem hovedkategorier: 1) Dokumentasjon, beslutningsstøtte og koordinering, 2) Inntak, etterkontroll og pasientforløp, 3) Oppgavedeling, 4) Organisering og ledelse og 5) Bygg og utstyr.
  • Det er et stort potensial for å frigjøre tidstyver i alle grupper helsepersonell
  • Samlet ser rapporten at det er størst potensial for å frigjøre tid for leger og psykologer, sykepleiere og personell med høyere utdanning i administrasjons- og støttetjenester.
  • For leger og psykologer er det størst potensial ved å redusere tidstyver i kategoriene dokumentasjon, beslutningsstøtte og koordinering, samt inntak, etterkontroll og pasientforløp. For sykepleiere vurderes potensialet å være størst innen oppgave­deling, dokumentasjon, samt organisering og ledelse.
  • For sykepleiere er potensialet størst innen oppgavedeling, dokumentasjon og organisering og ledelse.
  • For personell med høyere utdanning i administrasjons- og støttetjenester er det primært innen organisering og ledelse det er potensial for å frigjøre tid.
  • Når man vurderer anslagene på effektiviseringsgevinster, er det viktig å ta høyde for at en del av tiltakene er gjensidig utelukkende, at noen er kortsiktige tiltak, mens andre fordrer store investeringer over tid, der gevinsten kommer om lang tid. En del tiltak ligger allerede inne i sykehusene tiltaksplaner for effektivisering og omstilling og en del av gevinstene vil realiseres gjennom bygg- og IT-prosjekter som er besluttet gjennomført. Gevinstene kan derfor ikke enkelt summeres sammen på tvers av ansatte, dager og helseforetak, men viser at det er potensial for å drifte tjenesten på en måte som i mindre grad belaster helsepersonell.
OSZAR »